close

Det emosjonelle

Anna Zamecka første spillefilm Communion er en lavbudsjetts film, som på vakkert vis portretterer 14 år gamle Ola og hennes familie. Med en autistisk bror, fraværende mor og en alkoholisert far har Ola måttet tre inn i de voksnes verden alt for tidli

Av 12. jun 2017

- Jeg ville snakke om barn som må være voksne. Om hvordan de har det og om hvordan det er å ikke få være barn i sin egen barndom. Jeg ville ikke lage et sosialt bilde men mer et poetisk bilde. Jeg ville også snakke om det emosjonelle ved en slik situasjon, ikke de sosiale problemene.

Regissøren tilbrakte ett år med familien før hun begynte å filme. Hun forteller at det hele startet da hun ved tilfeldighet møtte faren i familien på en togstasjon. Når han begynte å snakke om barna fattet Zamecka interesse og resultatet har blitt en spillefilm.

- Som uerfaren regissør uten filmskole bestemte jeg meg for å skrive et manus. Jeg viste at jeg hadde interessante karakterer men jeg hadde ikke noen historie.

Da Zamecka fikk vite at Nikodem, den autistiske sønnen i familien, hadde blitt avvist fra å få sin første nattverd leste hun seg opp på emne. Nattverd er en viktig markering for katolikker og innebærer en stor feiring med familien.

- Da forsto jeg at dette ville være en god mulighet for å bringe familien sammen og for å få inn moren. Moren er den største konflikten for Ola. Selv om hun har en bror som hun skulle ønske var normal og en far som drikker, er fremdeles hovedkonflikten moren. Moren er ikke en del av historien, slik ville jeg også at det skulle være. På den måten kan man føle hennes fravær.

Zamecka forteller at hun i utgangspunktet ikke hadde noen ide om hvordan hun skulle få familiens tillit.

- Det handlet bare om å bruke tid med dem. Jeg måtte være åpen om mine intensjoner og min fortid. Jeg tok mye fra egen erfaring og barndom. Det viktigste er å være åpen og ærlig og bygge opp tillit. Jeg ønsket at de skulle stole på meg, ikke være engstelig for noe eller føle seg redd på noen som helst mulig måte. Dersom man får kjemi så kommer tilliten.

- For å få de scenene jeg ville ha måtte jeg få de til å ønske det samme som meg. Den beste måten å få til det på er å tilbringe så mye tid med dem som mulig. På den måten kan man forutse hvordan personene vil føle og handle i forskjellige situasjoner.

Utfordringene kom med Nikodem som er autist, derfor valgte Zamecka å delta på en workshop. Her lærte hun å forstå hvordan autister opplever omstendighetene rundt seg. Samt hvordan man skal håndtere og kommunisere med mennesker som har autisme.

- Dette hjalp meg veldig med å forstå Nikodem og hvordan han opplever verden rundt seg. Jeg følte meg veldig nær han selv om det kunne være vanskelig å kommunisere. Vi trengte ikke snakke sammen for å føle oss trygge i hverandres samvær.

Zamecka ønsker med filmen Communion at publikum skal få en følelse av å oppleve noe og føle noe.

- Det er så mange mennesker som Ola, overalt i verden. De vet ikke at det de gjør er ikke det et barn skal gjøre. De skal ikke få høre at de er flinke eller modige, de skal få høre at sånn skal det ikke være! Et barn skal få være barn, leke og ha det gøy.

Hun kan fortelle at Nikodem nå har fått terapi, gjennom filmens budsjett. Ettersom dette budsjettet snart er slutt har de opprettet et fond for å gi han muligheten til en bedre framtid enn hva han i utgangspunktet har i vente.

- I Polen kan autistiske personer, uten familiens støtte, ende opp med å havne på mentalsykehus. Slik er det dessverre. Så gjennom fondet prøver vi å gjøre vårt beste for at han skal få en uavhengig framtid.

Zamecka avslutter med å si at hun håper hun vil lage flere filmer i framtiden. Samtidig presiserer hun at hun ønsker ikke å lage film bare for å lage film.

- Motivasjonen må komme fra meg.  Fra et ønske om å fortelle en historie, som med denne filmen. Dette var en historie jeg hadde behov for å fortelle.

Les mer om filmen her. Communion vant prisen for årets dokumentarfilm under den første utgaven av Oslo Pix. Les mer om juryens begrunnelse her.