close

En nynazists liv

Manusforfatter Marianna Stránská gjester festivalen med dokumentaren The White World According to Daliborek som handler om høyreekstremisme og nynazisme. Vi tok oss en prat med Stránská om hvordan de fant og jobbet med filmens protagonist, Daliborek.

Av 5. jun 2018

The White World According to Daliborek  ser ut til å utforske temaene nasjonalisme og neo-nazisme.  Hvorfor ville dere lage en dokumentar om dette?

Som med-forfatter var jeg ikke involvert i prosjektet helt fra starten. Jeg vil derfor prøve å snakke litt om regissør Vít Klusák’s innledende intensjoner for Daliborek’s historie;  

Det er viktig for oss å si at Daliborek sin historie ikke bare handler om neo-nazisme eller nasjonalisme. I denne urovekkende historien ser vi flere andre tema som kanskje er enda mer alarmerende enn tsjekkisk rasisme. Vi så at Daliborek’s hat utspringer fra ignoranse, manglende utdannelse, frykt for å ta ansvar, ”mammas hotell”-syndrom og uklare mål i livet. Han kan være et eksempel, eller et ekstremt resultat av, mannens krise i det moderne kapitalistiske samfunnet.

Vår film handler om dysfunksjonelle relasjoner og forhold mellom familier, venner, på arbeidsplassen, samt de intime relasjonene som skaper frustrasjon - og ved å legge frykt til dette så får du en eksplosiv blanding av hat. Da er det kort vei til rasisme fordi dette hatet må finne sitt utløp, sin mottaker.

Les mer om filmen her 

Jeg vet det ikke var Vít’s tanke å lage en undersøkende dokumentar om tsjekkisk nasjonalisme - selv om da han fant Daliborek så var det et øyeblikk hvor vi trodde han kunne bli en nøkkel som åpnet døren til neo-nazistene og til flere neo-nazistiske protagonister.

Vít’s verk viser at han er mer interessert i de små fortellingene til individuelle protagonister. Via dem fremhever han foruroligende tema. Denne type protagonister gir oss potensialet til mer enn èn alarmerende og alvorlig sak. Det er viktig å vite at Vít møtte Daliborek lenge før immigrasjonen til Europa ble så alarmerende og lenge før rasisme og nasjonalisme likeså. Han valgte Daliborek som protagonist med potensial til å vise et tsjekkisk fenomen.

Den noe uvanlige protagonisten i filmen, Daliborek; hvordan fant dere han? Og hvorfor valgte dere akkurat han?

For å svare på dette spørsmålet viser jeg igjen til regissør Vít Klusák:

”Til å begynne med skapte jeg Dalibork, og først etterpå fant jeg ham. I et intervju ble jeg spurt om jeg satt karakterene i de polare kategoriene positiv og negativ på forhånd, for så å justere filmingen deretter. Jeg svarte at det ville være uærlig og at jeg ville kjedet meg med å lage en slik a priori, forutinntatt karakter. Som eksempel sa jeg at hvis jeg noen gang skulle lage et portrett av en neo-nazist, ville jeg mye heller ha en ambivalent og mangesidig karakter. For eksempel en myk nazist som skrev dikt. Og det var da jeg oppdaget Daliborek på YouTube. Jeg kom over en video hvor han viste sin nye stun gun som akkurat hadde kommet fra en e-handel. Først fikk han ikke trukket den, og så ville den ikke gå tilbake. Det virket som en perfekt parodi og samtidig urovekkende. Jeg skrev til Daliborek at jeg var dokumentarist og at jeg ville bli kjent med ham. Han sa han var redd jeg var politi og gjorde seg utilgjengelig. Da dro jeg til Prostejov, en by med 55000 innbyggere. Etter åtte timer med ufattelige omdreininger, sto jeg foran huset hans. To timer senere var han kanskje interessert i å filme.

Var det noen spesielle utfordringer eller hindringer i å filme dette intime, dokumentariske portrettet?

Det vanskeligste under filmingen var å vedlikeholde balansen mellom kritisk distanse og empati. Selv om vi selvfølgelig ikke assosierer oss selv med nazistisk ideologi.

Det var ikke vårt mål fra starten at vi skulle lage en aktivistisk fordømmelse - en dokumentaristisk henrettelse av en nazist. Det var mer verdifullt for oss å forsøke å forstå disse glemte menneskene, ekskludert fra samfunnet, ulykkelig, fortapte og ute av kontakt med informasjon fra den virkelige verden. Vi tror ikke mennesker er født hatefulle.

Dokumentarfilm i sin tradisjonelle form er kanskje ikke hva de fleste tenker når man ser denne filmen. Kan du si litt om filmens form? Hvordan vil du selv beskrive den?

Fra en som ikke kommer fra en dokumentaristisk bakgrunn, ser jeg formen vi brukte som et resultat av å arbeide veldig forskjellig over lang tid. Jeg har bakgrunn fra teater og Vít fra dokumentaren, og vi ville begge finne noe som var utfordrende. Vít sier alltid at det han ikke liker med dokumentarer er at man noen ganger mister de viktige øyeblikkene: når ingenting spesielt skjer, men vi ser protagonisten virkelig i sin egen reelle verden.

Metoden, som noe ganger kalles rekonstruksjon og som vi bestemte å benytte oss av, ble til i løpet av den første måneden med filming. Vít og jeg besøkte Daliborek’s hus og byen hans et par ganger – og vi tilbrakte noen dager der før hver filming, uten kamera og resten av teamet. Målet var å tilbringe tid med familien, vi ble med Daliborek på arbeid, vi møtte vennene hans og vi snakket med moren hans. Vi spurte også hva som skjedde når vi ikke var der og hva som skjer når vi var der. Noen ganger spurte vi også hva de ville likt vi skulle vise i filmen om dem. På denne måten var vi nærmere protagonisten og vi kunne skape et mer autentisk bilde av Daliborek’s liv.  

Filmen vises tirsdag 5. juni kl. 18.00 og fredag 8.juni kl 20.00. 

5. juni kl. 18.00 Pix Politikk
Tema: Nynazisme og høyre-ekstremisme 

Hva slags trussel representerer Daliborek og andre nynazister i europeiske land? Hvor representative er de for holdninger i større lag av befolkningen?

Produsent og manusforfatter Marianna Stranska samtaler med forsker Tore Bjørgo fra C-Rex – Senter for ekstremismeforskning. Ordstyrer: Redaktør i Filter Nyheter Harald S. Klungtveit. I samarbeid med: Antirasistisk senter.

Kjøp billetter her