close

Mystikk i svenske skoger

Giants and the Morning After gir oss innblikk i livet i en av Sveriges minste kommuner, Ydre, hvor det for øyeblikket bor under 3.800 innbyggere. To av filmens tre regissører Alexander Rynéus og Per Bifrost gjester årets festival.

Av 6. jun 2018

De tre filmskaperne Alexander Rynéus, Per Bifrost, og Malla Grapengiesser har arbeidet sammen på tidligere prosjekter, deriblant Malmberget (2013) og Autonomous (2014). Deres dokumentar Giants and the Morning After gir oss innblikk i livet i en av Sveriges minste kommuner, Ydre, hvor det for øyeblikket bor under 3.800 innbyggere. Vi møter ordføreren som besøker alle nyfødte de barna i kommunen med en velkomstpresang, og et ektepar som kommer tilbake til kommunen etter å ha flyttet vekk en stund. Her er også noen ungdommer som prøver å leve det livet de ønsker å ha. Samtidig får vi høre folkefortellinger om kjemper som herjet i området og ur-kua som en dag vil vende tilbake og gjøre slutt på stedet.

Les mer om filmen her, og kjøp billetter til visningen kl. 20.30 her!

###

Hvorfor ville dere lage film om Ydre?

Malla har vokst opp i Ydre, mens Alexander og Per ble introdusert for kommunen gjennom Malla. Malla hadde hatt ideen over en lengre periode å lage en film om stedet. Alexander og Per har vokst opp i en lignende liten by i Dalarna og likte ideen godt. Det er noe gjenkjennelig som er vanskelig å beskrive, en atmosfære man kjenner igjen blant menneskene som gjenspeiler stedet hvor de bor. Hvor alle kjenner alle i et felleskap som kan eksistere både på godt og på vondt.

Vi ville fortelle om stemningen på et så lite sted og hva som gjør det spesielt. Vi ville fortelle om lojaliteten til et sted, det å lengte etter det og lengte vekk fra det, vanskelighetene med å bli boende, men samtidig gi et mer positivt bilde av et sted på landsbygda. Vi ville fortelle om stedet og menneskene med fokus på de små øyeblikkene i deres liv og de ulike samfunnslag som finnes på en plass der fortidens urgamle fortellinger også får en plass i vår fortelling om Ydre.

Hvordan går det egentlig i Ydre kommune? 

Det er en kommune med mange små virksomheter. De har et stort kultursenter som lykkes med å lokke veldig mange besøkende til sine små musikaloppsetninger og om sommeren kommer det veldig mange turister. Det er hele tiden en diskusjon om hvor mye skattegrunnlag som skal til for å rettferdiggjøre å være egen kommune.

Ydre beskrives som en fraflyttingskommune, men mot slutten får vi vite at befolkningstallet begynner å stige. Hvorfor snur trenden?

Det har gått fremover for Ydre når det kommer til befolkning. Sist vi sjekket statistikken lå det på 3741 innbyggere. Deres satsing med det nye bosetningsområdet som kan sees i filmen ble en suksess. Derimot står de fortsatt overfor mange utfordringer, og en av dem kan f.eks. være å få unge voksne til å bli boende i kommunen. Vi mener likevel å ane en trend til at folk også lengter etter å flytte fra steder, kanskje noe som også henger sammen med en grønn bølge. Man ser også at personer som kommer fra andre land også kan være en del av løsningen. Ydre har også lykkes i å satse på kultur, noe som kan være en av årsakene til at folk ser det som positivt å flytte dit.

Det er ikke akkurat et glansbilde dere har laget som vil øke innflytting eller turisme til Ydre. Det virker som de ikke har så mye å gjøre, og en av jentene sier at de alltid kommer til å bli der. Er det et press på befolkningen å fortsette å bo i Ydre? 

Det kommer litt an på hva man mener med press. Jeg tror mange kan kjenne et ansvar for Ydre, og at det kan kjennes som om man svikter Ydre om man flytter derifra. Det finnes mye lojalitet til stedet på den måten og man vil virkelig at Ydre skal tas vare på. Men f.eks. Emilia i filmen er veldig inne på tanken å flytte for å ha mulighet til å fullføre sine drømmer om å bli musikalartist. Ydre kommune satser mye, og de har bl.a. opprettet en ungdomscoach-tjeneste som Lottie på slutten av filmen har fått. Den tjenesten handler mye om å få unge til å bli, men også om integrasjon mellom nysvensker og svensker. Lottie representerer den aldersgruppen som oftest flytter fra Ydre og landsbygda, men hun vil absolutt bo der, så kjærligheten og lojaliteten gjør henne til en veldig bra representant for å forstå de andre. Det å svikte Ydre, var noe Lottie kjente veldig sterkt når hun flyttet derfra. Det er en sterk måte å uttrykke seg på og viser hvilke sterke følelser som finnes til dette stedet.

Bildene som brukes av natur når dere forteller om kjempene hører nesten hjemme i en skrekkfilm. De står i sterk kontrast til bildene av lokalbefolkningen ellers, som ofte forsterker følelsen av at det ikke skjer noe. Hvorfor valgte dere å bruke en så annerledes stemning her? 

Med bildene som fokuserer mer på natur ville vi vise en mystisk og merkelig stemning som kan finnes i skogen og som minner oss om det som var, der hvor kjempene har vandret. Det er også noe med de gamle skapelsesfortellingene som er veldig dramatiske, hvor det fantes en spennende kontrast til hverdagslivet som utspiller seg i dag. Når det kommer til hverdagsscenene har vi valgt å visuelt ramme inn situasjoner som kanskje iblant går en forbi, men som er en så stor del av livet. Det kan være i de små nyansene at drama utspiller seg. Iblant tenkte vi på de scenene som en julekalender, der man åpner opp ulike luker rundt om i Ydre og får smugkikke på disse menneskenes liv, de som skaper stedet og som på ulike måter bidrar til dets overlevelse. Vi likte tanken på å ha med det mytologiske og at det smittet litt over på de hverdagslige hendelsene, og vår fortelling om dette stedet som selvsagt er farget av våre egne tanker, drømmer og forhåpninger. De urgamle historiene rundt kjempen Bule og Ur-kua er veldig merkelige historier fra denne lille kommunen. Det var historier som jeg (Malla) vokste opp med og som jeg tror de fleste barn i Ydre får høre, jeg har ikke truffet noen som ikke kjenner til dem i Ydre. Så det utgjør en del av Ydres identitet og da føltes det naturlig og morsomt at disse var med. Dessuten gir de en ytterligere dimensjon til filmen og stedet.